Etikkutvalget

Etikkutvalget består av fire medlemmer + en vara.
Utvalget skal fremme en etisk debatt vedrørende vårt yrke gjennom bruk av blant annet Tolkeavisa.
Utvalget er også en ankeinstans ved disiplinærsaker.

Medlemmer

Tolkeforbundets Landsmøte 2011 valgte følgende personer til å sitte i Etikkutvalget fra 2011 - 2013

Magnhild Rød Michalsen

Silje Helle Giltvedt

Ingrid Johannessen

Ingvild Soldal Eggerud

Vara: Ellen Eskelund

Fra venstre: Ingvilde Soldal Eggerud, Ingrid Johannessen, Ellen Eskelund og Silje Helle Giltvedt

*********************

Etikkhåndboka:

Tolkeforbundets retningslinjer for etikk og yrkesutøvelse.

2011

Tolkeforbundets retningslinjer for etikk og yrkesutøvelse er en norm som forteller hvordan en tolk bør oppføre seg og utføre sitt arbeid etter godt faglig skjønn. Retningslinjene er ment å veilede i god tolkeskikk, gjenspeile tolkeprofesjonens faglige og etiske standard, samt inspirere tolker til etisk refleksjon og diskusjon. Videre skal retningslinjene gi brukere av tolketjenester innsyn i profesjonen.

I dette dokumentet brukes ordet tolk om alle som utfører tolketjenester for hørselshemmede og kombinert syn- og hørselshemmede.

Tolkeforbundet oppfordrer alle tolker til å utføre sin virksomhet i samsvar med retningslinjer for etikk og yrkesutøvelse. Brudd på retningslinjene kan i ytterste konsekvens føre til at tolken mister sitt medlemskap i Tolkeforbundet. Utover dette har Tolkeforbundet ingen juridiske sanksjoner mot brudd på retningslinjene.

1. Tolkens og partenes ansvar i kommunikasjonen

Tolkens primæroppgave er å tolke mellom parter som mangler et felles språk /en felles kommunikasjonsform. Tolken skal fremme likeverdig deltakelse og god samtaleflyt mellom partene.

Tolken har unik og verdifull kunnskap om både hørendes, hørselshemmedes og kombinert syn- og hørselshemmedes språk, kommunikasjonsformer og kultur. Denne kunnskapen skal han/hun bruke for å muliggjøre god kommunikasjon mellom partene. Hvis tolken ser det nødvendig, bør han/hun informere om hvordan en kommunikasjonssituasjon med tolk til stede kan fungere best mulig.

En tolkesituasjon inkluderer alltid et samarbeid mellom involverte parter og tolk. Vilje og innsats fra samtalepartene er en forutsetning for å oppnå god kommunikasjon.

2. Oversettelse og utvelgelse av informasjon

Tolken skal tolke det som ytres og i tillegg formidle annen relevant auditiv og visuell informasjon.

Den tolkede versjonen av en ytring skal i størst mulig grad gjenskape den effekten som originalytringen har hos samtalepartene. Tolken må derfor ta hensyn til både informasjon, faguttrykk, form og stil i sin oversettelse.

Tolken befinner seg ofte i situasjoner der han/hun må velge hvilken informasjon som skal tolkes/beskrives. Det er viktig å være bevisst hvilken informasjon en velger ut, og hvorfor.

Hvis tolken underveis eller i etterkant av tolkingen finner ut at noe vesentlig er tolket feil eller utelatt, skal partene, så langt det er mulig, informeres.

3. Tolkens kompetanse

Tolken bør ikke påta seg oppdrag uten å ha den nødvendige kompetansen.

Før tolken påtar seg et oppdrag, skal han/hun vurdere sin kompetanse. Med kompetanse menes kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer. Dersom tolken ikke anser seg kompetent, bør han/hun avstå fra oppdraget. Tolkeformidler, tolkens overordnede og/eller tolkebrukere kan på basis av egen kompetanse være legitimt uenig i tolkens vurdering av egen kompetanse. Disse har, sammen med tolken, et felles ansvar for at tolkeoppdrag blir dekket av tolk med riktig kompetanse.

Det hender at det ikke finnes tolker med riktig kompetanse tilgjengelig. Involverte parter kan da ønske å bruke en tolk med manglende kompetanse. Det blir da ansett som viktigere å skaffe tolk til det gjeldende oppdraget enn at tolken har den riktige kompetansen.

4. Faglig standard og samarbeid

Tolken skal arbeide for å heve yrkets faglige standard og for å øke samfunnets tillit til og forståelse av yrket.

Det er viktig at tolken stadig forbedrer og vedlikeholder sine språk- og tolkeferdigheter. Før oppdrag bør tolken skaffe seg nødvendig kunnskap om tolkebrukerne og oppdragets innhold.

Tolken bør bidra til å heve andre tolkers kompetanse gjennom faglig kollegialt samarbeid. I et samarbeid mellom flere tolker har de involverte tolkene et felles ansvar for kvaliteten på den utførte tolkingen. Det er derfor viktig at alle tolker samarbeider som kollegaer, uansett ansiennitet og ansettelsesforhold.

Tolken skal ta ansvar for egen arbeidssituasjon og være bevisst sin egen fagkompetanse i samarbeid med andre profesjoner. Han/hun kan i situasjoner der det er hensiktsmessig fremme profesjonen og dens egenart og informere om språklige og kulturelle forhold.

Tolken skal vise respekt for tolkebrukerne og alltid tilpasse sin fremtoning og adferd etter oppdragets art.

5. Upartiskhet

Tolken skal opptre upartisk og ikke tillate at egne holdninger eller meninger påvirker

tolkingen.

Å opptre upartisk betyr på mange måter å opptre «flerpartisk». En tolk opptrer flerpartisk ved at han/hun engasjerer seg like mye til fordel for alle parter i kommunikasjonssituasjonen.

Tolken skal aldri utrykke egne holdninger og meninger ved å involvere seg i samtalen eller gi utrykk for dette på annen måte. Tolken skal ikke svare på spørsmål om noen av partenes forhold eller tale noen av partenes sak.

6. Habilitet

Tolken skal vurdere sin habilitet.

Så snart tolken kjenner tolkebrukernes identitet og oppdragets innhold, må han/hun vurdere spørsmålet om habilitet. Tolken skal melde fra dersom han/hun tror man er inhabil, det vil si at tolken på grunn av sin relasjon til oppdragets innhold eller noen av partene ikke kan utføre en profesjonelt forsvarlig jobb som tolk. Det vil da være opp til partene om de likevel vil anvende tolken for oppdraget. Tolken kan velge å avstå fra oppdraget selv om tolkebrukerne har godkjent ham/henne. Familierelasjon medfører ikke nødvendigvis inhabilitet.

7. Integritet

Tolken må aldri misbruke sin posisjon, eller den informasjonen han/hun får kjennskap til gjennom tolking, til å skaffe seg personlige eller økonomiske fordeler.

Ordet integritet brukes her om tolkens redelighet og ubestikkelighet. Når man arbeider som tolk har man innflytelse og makt. Tolken må aldri i vinnings eller annen hensikt misbruke denne makten, eller informasjon han/hun har fått kjennskap til gjennom tolking, til å trekke egne fordeler.

8. Taushetsplikt

Tolken har taushetsplikt jfr. Forvaltningsloven § 13 a-f.

Taushetsplikt er en plikt til å tie om bestemte forhold (jfr. Forvaltningsloven) og en plikt til å hindre at uvedkommende får mulighet til å skaffe seg innsyn i disse forholdene. Taushetsplikten omfatter også eventuelle dokumenter som tolken får tilgang til i forbindelse med oppdraget.

Når tolkesituasjonen omfatter helsepersonell, psykologer o.l. og deres klienter, er tolken underlagt den samme taushetsplikt som gjelder for den aktuelle yrkesgruppen.

Tolker kan formidle taushetsbelagt informasjon seg i mellom hvis det er strengt nødvendig for å kunne utføre en faglig forsvarlig jobb. Plikten til å hindre at uvedkommende får tilgang til informasjonen er imidlertid alltid den samme.

Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet, og selv om tolken slutter å arbeide som tolk.

Tolkens brudd på taushetspliktsbestemmelsene kan medføre straffeansvar etter straffelovens § 121 og/eller § 144, første ledd.

******************

2007

Tolkeforbundets yrkesetiske retningslinjer

Skrevet av og for tolker. Vedtatt Landsmøtet 2007  

I dette dokumentet betyr "tolk" alle som har offentlig godkjenning som tolk, eller som av tolketjenesten (NAV) blir godkjent som tolk.

Tolkens yrkesutøvelse er grunnlagt på respekt for menneskerettighetene og humanistiske verdier. Retningslinjene skal gi den enkelte tolk et grunnlag til utøvelse av etisk og faglig skjønn.

Målsetningen med de yrkesetiske retningslinjene skal gjenspeile tolkeprofesjonens faglige og etiske standard. Videre skal retningslinjene gi brukerne av tjenesten innsyn i profesjonens faglige og etiske standard, samt inspirere tokene til etisk refleksjon og diskusjon.

Retningslinjer

1. Tolken har taushetsplikt jf. Forvaltningsloven § 13 a-f.

2. Tolken skal tolke/ledsage i samsvar med godt faglig skjønn. Dette gjøres ved å:

· Være forberedt

· Vurdere sin habilitet og faglige kompetanse i forkant av oppdraget

· Samarbeide med aktuelle parter

· Benytte den kommunikasjonsform partene i situasjonen foretrekker

· Tolke alt som ytres og formidle annen relevant auditiv og visuell informasjon

· Tilpasse sin fremtoning etter oppdragets art

3. Tolkens oppgave er å legge til rette for best mulig kommunikasjon mellom tolkebrukerne.
For å utføre denne oppgaven må tolken:
Ved behov, gi nødvendig informasjon om hvordan en tolk arbeider
Ikke uttrykke egne meninger eller holdninger i forhold til det han/hun tolker
Ikke være part i tolkesituasjonen
Ikke påta seg andre funksjoner enn funksjonen som tolk

4. Tolken skal fremme kollegialt samarbeid for å videreutvikle egen og andres kompetanse.
I et to-tolksystem har de involverte tolkene et felles ansvar for kvaliteten på den utførte
tolkingen.

5. Tolken har rett til å avbryte oppdrag dersom han/hun blir utsatt for forhold som strider mot
norsk lovgivning.