Karriere

Tegnspråk som fag er nytt i Norge. Men selve språket har lenge blitt brukt der døve har samlet seg, noe snart 200 år gamle dokumenter om temaet viser.

Tegnspråk tilbys nå med egne fagplaner i grunnskolen, videregående skole og i høyere utdanning.

Vil du utdanne deg til tolk?

Tolkeutdanningen er et treårig bachelorstudium. Opptak krever generell studiekompetanse. Les mer under studiestedene. Medlemskap i Tolkeforbundet fordrer at du er tolkestudent, tolk med rammeavtale som ufaglært eller ferdig utdannet tolk!

Du har tre muligheter til utdanning fra august 2011:

• Høgskolen i Oslo (frem til aug 2011: Universitetet i Oslo)
• Høgskolen i Bergen
• Høgskolen i Sør Trøndelag

Mulighetene som finnes til å ta tegnspråkopplæring varierer fra år til år, men vi kan opplyse om disse institusjonene:

• Ål folkehøgskule
• Høgskolen i Oslo (frem til aug 2011: Universitetet i Oslo)
• Høgskolen i Sør-Trøndelag
• Høgskolen i Bergen
• Det finnes også muligheter for å ta kurs gjennom døveforeningene/folkeuniversitetetene

Jobb 

• Pr. 01.05.2011 er det fem ulike arbeidsforhold tolker i Norge har, og man deler disse grovt inn i to hovedgrupper: faste ansatte og frilansere.
• Tolketjenestene under NAV Hjelpemiddelsentral er både den største arbeidsgiveren og den største tilbyder og formidler av tolkeoppdrag.
• Videre har forskjellige arbeidsplasser, gjennom prosjekt Tolk på Arbeidsplass, ansatt tolker til sin døve ansatte.
• NRK som drifter og er ansvarlig for NRK1-tegnspråk har ansatt 14 tolker som går i turnus.
• I tillegg finnes det frilanstolker inne på fast turnus, og uten fast turnus.
• Videre finnes det også en stor gruppe tolker ansatt i ulike grunnskoler og i videregående skoler. Disse blir tilsatt etter sektorprinsippet i offentlig sektor, noe som vil si at tolker i grunnskolen blir ansatt av den respektive skole/kommune, og at tolker i videregående skole blir ansatt av fylkeskommunen skolen ligger i.

Hvorfor bli tolk? 

Å arbeide som tolk er en interessant og lærerik tilværelse der du får være med der det skjer. Overalt hvor folk kommuniserer kan det oppstå behov for tolking. For eksempel i undervisning på skoler, høgskoler og universitet, på arbeidsplasser, hos legen, på TV, på offentlige og private kontorer.

Tegnspråktolking har vært sett på som en spesiell profesjon. Yrket har en kort tradisjon og faglig sett er teorigrunnlaget ennå lite utviklet. Tolker har som faggruppe vært isolert fra andre yrkesgrupper og utdanninger. Dette har bidratt til å opprettholde mer eller mindre urimelige grenser mellom tolkene og andre profesjoner. Studiet forutsetter større forståelse for og samarbeid mellom ulike profesjoner. Det er klare behov for å bevare, synliggjøre og styrke det som er spesielt ved utdanningen, men samtidig er det nødvendig at utdanningene har som mål å integrere faglig kompetanse i et felles system - og slik utvikle felles tverrfaglige referanser.

Tolk for døve, døvblinde og døvblitte har først og fremst som oppgave å drive språklig formidling mellom personer som ikke forstår hverandres språk. Tolkens yrkesrolle er et resultat av forventninger fra brukergruppene, yrkesutøverne og samfunnet for øvrig.

Mennesker med hørselshemninger er en uensartet gruppe, med ulike tolkebehov, og til dels også behov for ulike kommunikasjonsmetoder. Tolken skal mestre de ulike språkene og metodene, samt kunne ledsage o g beskrive for døvblinde. Høy kompetanse i norsk og norsk tegnspråk er en forutsetning for å kunne utøve yrket.

Hørselshemmede definerer ofte seg selv som kommunikasjonshemmede og ikke som funksjonshemmede. I samvær med andre tegnspråkbrukere er de verken kommunikasjons- eller funksjonshemmede. Men i et samfunn hvor størsteparten av informasjonstilgangen er basert på talespråk, og der bare et mindretall har tegnspråkferdigheter, er sterkt hørselshemmede i stor grad også funksjonshemmet. For at døve, døvblinde og døvblitte skal kunne delta i samfunnets aktiviteter, er bl.a. annet tilgangen på kvalifiserte tolker en nødvendig forutsetning.

Yrket tolk for hørselshemmede er forholdsvis nytt. I overgangen fra et typisk veldedighetsbasert område til en offentlig profesjon, har det vært behov for sterke grenseoppganger mellom den tradisjonelle hjelperrollen og rollen som profesjonell yrkesutøver. På bakgrunn av dette blir tolken av og til definert som et teknisk hjelpemiddel, som i liten grad har ansvar for annet enn «teknisk» språklig formidling mellom to eller flere personer.

Utviklingen har vist behov for en mer helhetlig tenkning omkring tolkens yrkesrolle, sett i relasjon både til det kommunikative, det menneskelige og det «tekniske» aspekt ved tolkerollen. Det er behov for at tolken tar et helhetlig ansvar for at hver enkelt tolkesituasjon skal fungere, samtidig som den klare profesjonsutøvelsen ivaretas. Tolkens ansvarsområde utvides etter hvert både med hensyn til tilrettelegging av hver enkelt situasjon, faglig informasjonsplikt og yrkesmessig samarbeid med andre yrkesutøvere.