Firkant? Trekant? Sirkel?

(Dette er en importert artikkel fra våre tidligere nettsider)

Tekst/foto: Elisabet Trengereid Olsen
Publisert: 21.03.11

For ikke lenge siden møtte jeg en tolkebruker for første gang. Allerede før oppdraget startet spurte han meg om jeg var en sånn firkantet tolk?

Jeg tok en kjapp titt på meg selv og svarte at jeg ikke var firkantet, men ikke helt rund heller. Litt oval kanskje?

I retrospekt er det litt pussig å få profesjonaliteten sin dømt ut fra geometri.

Det er ikke sikkert det er mange andre yrkesgrupper forunt å oppleve det samme.

 

 

Tolker presses på yrkesrolle i hverdagen. Det er derfor vi har opprettet Etikkutvalget og de Etiske retningslinjene. En av de viktigste sakene på Tolkeforbundets landsmøte i april er at Etikkutvalgets nye forslag til Etiske retningslinjer skal vedtas.

Med utgangspunkt i UDIs Etiske retningslinjer har Etikkutvalget utarbeidet Etiske Retningslinjer tilpasset tolker i Norge. Etikkutvalget gjør en god jobb, men deres mandat er ikke å holde oss i ørene.

Hva skjer egentlig når vi bryter de Etiske retningslinjene? Vi kan få represalier fra tolketjenesten, men de bryr seg primært om at taushetsplikten overholdes. Man kan også bli kastet ut av Tolkeforbundet, noe som vil føles ubehagelig, men det er likevel en sanksjon som ikke gir alvorlige konsekvenser for tolkens arbeid. I realiteten skjer det altså fint lite. De fleste tolker har likevel de Etiske retningslinjene godt prentet inn i ryggmargen. Men hvem kan dem på rams? For mange er de noe perifert i evig revidering, som blir såpass teoretisk at vi egentlig ikke husker dem i hverdagen. Det er derfor viktig at vi kjenner vår profesjonalitet ut over de Etiske retningslinjene. Hva styrer da hverdagsprofesjonaliteten vår?

I vårt virke som tolk møter vi forskjellige mennesker, alle med krav og forventninger til vår yrkesutøvelse. Foruten co-tolken, stiller både de døve, døvblinde og døvblitte tolkebrukerne forskjellige krav til oss, som vi skal prøve å etterkomme innen profesjonalitetens rammer. Da er det ikke nok med sunn fornuft. Fornuften er subjektiv. Som yrkesgruppe trenger vi en felles forståelse av hvordan begrepet hverdagsprofesjonalitet funker i praksis. Få andre yrkesgrupper forholder seg til så mange forskjellige mennesker med så stort rom for individuell frihet som vi gjør.

Skal vi være helt ærlige så tråkker vi jo alle over noen etiske grenser på oppdrag – innimellom. Og innimellom – møter vi kollegaer som gjør det. Forhåpentligvis skjer det bare en gang og vi lærer av feilen. Men hva gjør vi hvis vi ser at det gjentar seg? Det er ikke lett å si fra til en etablert kollega om feil oppførsel på oppdrag siden man ikke er feilfri selv. Da er det lettere om det gjelder en selv. En kan ta seg en alvorsprat på kammerset, med seg selv, men har vi kultur for å ta den samme praten med en kollega? Hva hvis en kollega har etablert et mønster og gjort feil oppførsel til sin profesjonalitet? Finnes det da et varslingssystem som ivaretar varsleren og ikke gjør vedkommende til syndebukk og tyster?

For mange er det å være en firkantet tolk noe man forbinder med det å være nyutdannet. Noe man er når man fremdeles følger blant annet etikken man lærte på utdanningen. De fleste nyutdannede tolker er firkantede, og heldigvis for det! Blir du derimot definert som firkantet som erfaren tolk er det sannsynligvis ikke ment som en positiv benevnelse. Hvilke andre yrkesgrupper opplever det å etterleve teorien man lærer i utdanningssammenheng som noe negativt?

De Etiske retningslinjene er i kontinuerlig utvikling. Det samme gjelder de fleste tolker. Hva skjer i overgangen fra firkant til runding, eller oval som i mitt tilfelle? Med utdanning og yrkeserfaring, via prøving og feiling, formes vi inn i en profesjonell tolkerolle. Fleksibilitet er en del av det å være profesjonell. Mange følger det såkalte blend-in-prinsippet. Et prinsipp man kan tolke så vidt og bredt man vil. Det betyr i utgangspunktet at man skal gli inn i tolkesituasjonen på mest mulig lik linje med resten av deltakerne for på den måten å være minst mulig synlig. I praksis betyr det at vi til en hver tid må være så inni hampen tilpassningsdyktige at det kan gå helt i surr for noen og en hver av oss. Det betyr likevel ikke at det å være firkantet er synonymt med det å være profesjonell, men vi må ikke glemme at noen vil ha firkantede tolker også. I enkelte situasjoner er man rett og slett mest profesjonell som firkant.

Vår yrkesetikk har altså blitt et spørsmål om geometri. Dermed blir det opp til hver enkelt tolk å finne ut hvilken form man passer inn i. For alt jeg vet, kan det være noen rettvinklede trekanter og romber ute og går også. La oss håpe de finner sine plasser i det komplekse bildet vi kaller hverdagen vår – innen rimelighetens grenser selvfølgelig.

Administratorprofil for Tolkeforbundets nettsider. Skriver sjelden noe som helst, og svært lite selvstendig. Alt jeg gjør har noen andre gjort. - Takk til de!

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord