Samordning av frilansområdet

Samordning av frilansområdet

10-11. juni deltok Tolkeforbundet med Hilde Og Lene på et seminar for alle landets tolketjenester. Målet er å bli samordnet hva gjelder frilansordningen, og tema for møtet var «Fra honorarutbetaling til kulturbygging. Nedenfor følger et referat fra dette seminaret.

På møtet deltok representanter fra alle landets tolketjenester. Seminarleder var Peter Hjort (Fagsekretariatet). I tillegg var Tolkeforbundet invitert til å delta, og var representert ved Lene Blien (fagansvarlig) og Hilde Fiva Buzungu (sekretær). Dette er en tematisk gjengivelse av drøftinger og konklusjoner i møtet, som er forholdsvis detaljert ettersom vi antar at mye av dette er av stor interesse for Tolkeforbundets medlemmer samt andre tolker.

Honorarutbetaling

De nye rutinene for honorarutbetaling ble diskutert. Tolkeforbundet ga uttrykk for at det er en god utvikling at det nå er fortløpende utbetaling av lønn og refusjon av utlegg. Samordnet frilansområde i O&A informerte om at de nå har nye rutiner for å sikre eposthåndtering, som skal sikre at alle får raskt svar på sine spørsmål. For øvrig ble det drøftet enkelte praktiske spørsmål, og svarene på disse ble innarbeidet i ny versjon av dokumentet ”Frilanstolkrutinene” som vil sirkuleres relativt omgående.

Klare retningslinjer for bruk av reisetid, oppdragstid, pauser og det gamle «ventetid» er under utarbeiding. Her vil også dette med bestillingstid vs. betalt oppdragstid bli beskrevet tydelig. Man skal ikke lenger kunne få færre timer oppdragstid enn bestillingstid, med mindre en detaljert arbeidsplan er vedlagt med forhåndsdefinerte pauser av en viss lengde. Dette skal gjøre det enklere for tolketjenestene å gjøre dette på en rettferdig måte, slik at man ikke forskjellsbehandles etter hvilket fylke man tar oppdrag for.

Kulturbygging

Følgende tema ble diskutert:

  • Det vil være verdifullt å få bort skillet mellom ”oss” og ”dem” (frilansere)
  • Kulturbygging handler i stor grad om at frilansere skal føle seg velkomne og inkludert – og tolketjenestene har et større ansvar for å sikre dette enn den enkelte frilanser.
  • ”Lojalitetsplikt” ble kort nevnt – men innholdet i denne plikten ble ikke konkretisert. Tolkeforbundets representanter stilte spørsmål om definisjonen, men det ble dessverre ikke tid til å gå nærmere inn på det.
  • ”Dialogmøter” med frilansere ble nevnt, blant annet hadde en tolketjeneste arrangert et dialogmøte med tema ”hverdagsprofesjonalitet”. Tolkeforbundets representanter kom med innspill om at det er viktig at det ikke blir signalisert at Tolketjenestene skal ”kulturbygge” frilanserne, og at å invitere til et ”dialogmøte om hverdagsprofesjonalitet” kan oppfattes som at Tolketjenesten mener frilansere bør bli mer hverdagsprofesjonelle. Slike temamøter kan gjerne være felles for ansatte tolker og frilanstolker – ettersom alle sikkert kan ha utbytte. Andre tolketjenester hadde gode erfaringer med slike felles temamøter.
  • Det ble foreslått om frilansere som ikke deltar i møter kan sanksjoneres. Tolkeforbundets representanter sa at 50% av frilansere tjener under 50 000 kr i året på tolking, og ikke kan pålegges/forventes å sette av tid til møtevirksomhet uten lønn. Det så likevel ut til å være en stemning blant representantene fra Tolketjenestene for å i fremtiden i større grad belønne tolker som faktisk deltar på slike møter. Vi påpekte at det i så fall er viktig at en slik policy kommuniseres tydelig til frilanstolker.
Opplæring og informasjon til frilanstolker

Følgende kom fram i gruppediskusjon og plenumsdiskusjon:

  • Noe ansvar må være lokalt, og noe sentralt
  • Nyrekrutterte frilanstolker bør innkalles til en samtale ansikt til ansikt, og må få opplæring i samarbeidsrutiner av den tolketjenesten som rekrutterer vedkommende. I samtalen må også etiske retningslinjer og taushetsplikt være tema.
  • Alle tolker bør ha en CV, fylt ut i en fast mal, med utdanning, kompetanse, erfaring og referanser. Alle disse CVene bør samles i en felles base.
  • De som deltar aktivt i faglige fora og samarbeidsmøter bør kunne prioriteres i oppdragsfordeling. Tolkeforbundets representanter påpekte herunder at forbundet mener at dette hensynet ikke kan veie tyngre enn hensynet til tolkenes kvalifikasjoner og egnethet til hvert enkelt oppdrag. Vår opplevelse var at vi til en viss grad fikk gehør for dette synet.
  • Tolketjenestene må samarbeide tettere med utdanningsinstitusjonene om innholdet i tolkeutdanningen.
  • Alle frilanstolker må ha minst en kontaktperson som de har god kjennskap til ved den tolketjenesten hvor tolken hører hjemme.
  • Alle tolker, også frilanstolker, skal inkluderes i faglige fora på Tolketjenestene.
  • Det kan være hensiktsmessig med lokale drop-in tilbud til frilansere, samt andre måter å etablere kontakt og bli kjent. Det er viktig at Tolketjenestene signaliserer i møte med frilansere at man har en ”åpen dør”.
  • Peter Hjort tok opp om man burde lage et standardisert opplæringsprogram, og det var stor tilslutning til dette forslaget.
  • Sonja Navlesaker informerte om at alle dokumenter som frilansere må forholde seg til snart skal være samlet på et lett tilgjengelig sted på nettet slik at man kan finne gjeldende versjon av disse enkelt ved behov.
  • Peter Hjort sa følgende: Det er komplekst, og veldig lett at man føler seg utenfor, når man står alene som frilanser i kontakt med en Tolketjeneste hvor alle kjenner hverandre godt og jobber tett sammen. Her har NAV det største ansvaret for å skape gode relasjoner, fordi NAV er den sterkeste part.
Oppdragsgiverrollen

Følgende kom fram i gruppediskusjon og plenumsdiskusjon:

  • Oppdragsgiverrollen innebærer stort ansvar og mye makt, det er tolketjenestene som eier oppdragene og skal forvalte fellesskapets midler i tråd med til enhver tid gjeldende regelverk. Det er påkrevd med stor grad av profesjonalitet.
  • Man bør ha et system hvor hvert enkelt fylke har ansvar for sine egne tolker, altså de som bor i det aktuelle fylket. Eventuelle klager bør meldes dette fylket, og behandles av dette fylket. Ved uenighet mellom bostedsfylket og andre fylker bør det vurderes om man bør ha en plassering av et overordnet ansvar. Det er uheldig med en praksis hvor enkelte tolker er utestengt fra enkelte fylker men ikke fra andre fylker, da dette ikke ivaretar likebehandlingsprinsipper på en betryggende måte. Tolkeforbundets representanter understreket nødvendigheten av at alle slike prosesser må ivareta hensynet til frilanstolkers rettigheter og rettssikkerhet som oppdragstakere, og understreket at en frilans oppdragstaker er noe ganske annet enn en leverandør.
  • Flere tolketjenester uttrykte ønske om å ha en kompetanseoversikt over samtlige frilanstolker, hvor man i tillegg til å registerere kompetanse også kunne registrer klager/problemer. Det var enighet om at det i så fall må være felles nasjonale regler for hvordan opplysninger skal registreres og brukes. Tolkeforbundets representanter sa at dersom noe slikt skulle vurderes, måtte det gjøres en nøye vurdering, i samråd med jurister, av hvilke personopplysninger som kan lagres og hvem som skal kunne ha tilgang til disse opplysningene. Konklusjonen ble at Peter Hjort (Fagsekretariatet) Lene Blien og Hilde Fiva Buzungu skal utrede dette og komme med en (om mulig) felles anbefaling. Første møte 3. juli kl 9.
  • Tolketjenestene som oppdragsgivere har et ansvar for å skape et positivt fokus på samarbeid. Det er viktig at man ikke dyrker fram en fryktkultur i møte med frilansere, hvor frilansere er redde for ”hva registrerer de om meg” og ”hvis jeg sier …, blir jeg opplevd som vanskelig”.
  • Det må være et nasjonalt system for innkalling av frilansere til samtale, og det må være slik at dersom du ikke har hørt noe så er alt i orden. Tolkeforbundet understreket flere ganger at det er helt påkrevd at frilansere får mulighet til å bli informert og til å uttale seg og bli hørt før det iverksettes noen som helst form for sanksjoner. Dette inkluderer også andre sanksjoner enn utestengelse, for eksempel at man ”ikke blir prioritert”, ”kommer lengre ned på lista”, og liknende. Dette er en del av å være en profesjonell og seriøs oppdragsgiver for godt kvalifiserte fagpersoner som tolker er.
  • Det ble diskutert om frilansere er ”leverandører” eller ”arbeidstakere” i denne sammenhengen. Peter Hjort informerte om at det i forbindelse med arbeidsgruppa for fornying av tolketjenesten ble gjort et omfattende arbeid for å kartlegge dette. Gruppas entydige konklusjon er at frilanstolkene er ”ikke-ansatte arbeidstakere”. Når så er tilfelle, har tolketjenestene et ”langt på vet identisk personalansvar i spørsmål om personalforvaltning som overfor ansatte”.
  • Representanter fra tolketjenester uttrykte at ”per i dag forholder vi oss til frilanstolkene på en måte som mer likner leverandørforhold”. Konklusjonen ble at Peter Hjort, Lene Blien og Hilde Fiva Buzungu skal drøfte dette nærmere i forbindelse med at de skal diskutere lagring av personopplysninger om frilanstolker.
Erstatningsoppdrag

Dette tema ble diskutert i gruppen som drøftet ”oppdragsgiverrollen”, men gjengis her som eget punkt. Følgende kom fram i gruppediskusjon og plenumsdiskusjon:

  • En representant fra en tolketjeneste ga uttrykk for at fleksiblitet er ønskelig og positivt, og sa ”vi kommer til å samarbeide mest med de det er best å samarbeide med”. Tolkeforbundet reagerte på denne formuleringen, og understreket viktigheten av å tillegge faglige hensyn/kvalifikasjoner avgjørende vekt framfor slike hensyn.
  • Dersom noen skal forespørres om erstatningsoppdrag, SKAL denne forespørselen komme senest før den opprinnelige oppdragstiden er ferdig. Hvis man var avlyst kl 9-11, kan man ikke kl 12 forespørres om å ta et erstatningsoppdrag for det oppdraget som var ferdig kl 12.
  • Tolketjenestene understreket at ”gambling” ikke godtas – dersom man er avlyst fra et reiseoppdrag må man faktisk være tilgjengelig for reiseoppdrag i det samme tidsrommet. Det vil si man må for eksempel ha barnevakt tilgjengelig om nødvendig. Hvis ikke kan man ikke stå som ”tilgjengelig med lønn” men må frasi seg dette.
  • Tolkeforbundets representanter sa at forbundet vurderer spørsmålet om erstatningsoppdrag til annet klokkeslett enn opprinnelig oppdrag/reise som problematisk. Tolker opplever det som urimelig og som en belastning å måtte oppgi grunn for å ikke påta seg et erstatningsoppdrag på et annet klokkeslett/sted enn det opprinnelige.
  • Peter Hjort (fagsekretariatet) hadde følgende kommentar til Tolkeforbundets merknad: NAV v/tolketjenestene er satt til å forvalte et regelverk. I dette regelverket står det at tolken kun kan avslå erstatningsoppdrag som medfører en ”urimelig merbelastning”. Det er en individuell vurdering, som ingen egentlig kan gjøre på vegne av noen andre. Den enkelte tolk er derfor den som er nærmest til å gjøre en slik vurdering, og det er ikke nærliggende å tro at slike vurderinger i særlig grad vil kunne overprøves av andre, for eksempel tolketjenestene.
  • Konklusjonen på denne diskusjonen ble at spørsmål om praktisering av reglene for erstatningsoppdrag må konkretiseres nærmere. En slik konkretisering skal utarbeides av Peter Hjort, Sonja Navelsaker, Lene Blien og Hilde Fiva Buzungu. Hensikten med konkretiseringen er å trygge frilanstolker og tolketjenester i deres videre samarbeid, samt å sikre at ikke frilanstolker opplever ordningen med erstatningsoppdrag som noe som skaper usikkerhet i hverdagen. Det er viktig å forebygge at frilanstolker påtar seg oppdrag av frykt for sanksjoner i de tilfeller hvor det ville vært greit å avslå forepørsler. Arbeidet skal påbegynnes i møte 3. juli.
Samhandling mellom tolketjenestene og ”samordnet frilansområde” (O&A)

Spørsmål som ble drøftet var hvilken informasjon tolketjenestene trenger fra samordningsgruppa og vise versa. Tolketjenestene ønsker at samordningsgruppa utarbeider en mal for ”arbeidsplaner”.

Prioritering av tolkeoppdrag

Prioritering av tolkeoppdrag ble drøftet helt kort, og enkelte spørsmål ble tatt opp og avklart. Her kom det blant annet frem at det var store forskjeller fra distrikt til distrikt, og at dette er noe man må ta hensyn til når man ser på hvilke oppdrag som sendes ut fra andre fylker.

Øvrige tema
  • Forberedelser til oppdrag: Dette bør i større grad honoreres i tillegg til det som er inkludert i honoraret der det er nødvendig. Tolkene kan selv etterspørre hvis de vurderer det nødvendig, og Tolketjenestene har også et ansvar for å ta det opp med tolker i forbindelse med oppdrag der særlige forberedelser er påkrevd. Husk at man har 0,5 timer forberedelse i honoraret per tolketime, og at det må tas med i beregningen når man ber om forberedelse.
  • Ressursnummer er det samme som ansattnummeret på lønnsslippen. Hvis noen fortsatt mangler dette, ta kontakt med honorargruppa.
  • Tolketjenesten bruker 1881.no for å beregne reiseavstander. Har man avvik pga. veiarbeid eller lignenede, sett på en kommentar om dette.
  • Spørsmålet om kost på f.eks. Eikholt ble tatt opp med utgangspunkt i brevet fra FAD. Tolketjenestene har notert seg FADs uttalelse om saken, og ville jobbe videre med dette som utgangspunkt. Tolketjenestene ønsker en ordning hvor Eikholt og andre aktuelle oppdragssteder fakturerer tolketjenesten direkte for tolkers måltider, slik at man faktisk følger reiseregulativet. Praksis og rutiner skal utredes og utarbeides i nærmeste fremtid.
Tolkeforbundets vurderinger

Vår opplevelse var at vi ble møtt på en god måte av møteledelsen, og at våre synspunkter og innspill ble tillagt vekt. Særlig positivt var det at den videre oppfølgingen av flere av de aller viktigste spørsmålene på møtet, som erstatningsoppdrag, skulle skje i samråd med Tolkeforbundets representanter på møtet. Dersom noen av Tolkeforbundets medlemmer skulle ha innspill, forslag eller spørsmål ser vi veldig gjerne at dere tar kontakt med oss i styret.

Fagkoordinator i forbundsstyret 2013-2015. Frilanstolk i Oslo og direktetekster for NRK. Klikk her for å sende meg en epost!

Related Posts

Nytt rammedokument for frilanstolker

Tolkeforbundet i møte med direktoratet

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord