Betraktninger fra en tolk

Betraktninger fra en tolk

Wenche Iversen jobber som tolk på arbeidsplass (TPA) i Bergen. I tillegg til dette er hun meddommer og lagrettmedlem under rettssaker. Hun kjenner derfor til hva som foregår i en rettssal, men har aldri tolket en rettssak selv. Hun kjenner som mange andre på frykten for hvordan det vil være å tolke språket som blir brukt i rettssalen. Hvordan oppleves en rettssak fra et tolkefaglig syn? Under kan du lese om Wenche sitt besøk i en rettssal, og hennes tanker om hvordan det vil være å måtte tolke i denne situasjonen.

 I rettssalen

Jeg blir vist inn bakerst i salen. Et par politibetjenter sitter på venstre side, som vakter for den tiltalte. Den hvite skjorten han har på seg har skarpe bretter på langs over brystet, og på hver skulder. Han sitter med bøyd hode. Det er stille. Ved siden av ham sitter det noen med kappe, de hvisker litt til hverandre. Har nok møtt hverandre tidligere. Advokater, forsvarer og aktor. For dem er det bare enda en dag på jobb, dette, som kan avgjøre fremtiden til den tiltalte.

Det sitter en middelaldrende dame på motsatt side av meg, på tilhørerplass. Hun ser forgrått ut. Rettsbetjenten som viste meg inn kommer nå fra en annen inngang, og annonserer dommernes ankomst. Alle reiser seg. Jeg ser opp, det er langt opp til taket her, og et øyeblikk får jeg følelsen av å være i kirken. Selv om det ikke er noen spesiell utsmykning her er det stilfullt. Tre kappekledde, to menn og en kvinne kommer inn, fulgt av fire helt vanlige folk. Vi er i et rom fullt av spørsmål. Jeg tør ikke kremte. Jeg vil vise respekt.

Den midterste av dommerne tar styringen. Vi kan sette oss. Han forklarer hva som skal skje, hvilke paragraf i straffeloven det gjelder, og i hvilken rekkefølge folk skal snakke. Faste formuleringer med uvante ord; tiltalte, fornærmede, skjellig grunn til mistanke, bevisets stilling. Jeg kjenner dem igjen fra nyhetene, men tolkehjernen min er allerede begynt å ta dem fra hverandre. Lete etter mening, og forståelse. Hvordan kunne jeg sagt det, og fått frem det høytidelige, det alvorlige, og meningen?

Advokatene snakker fort. Jeg tror jeg måtte bedt dem snakke litt saktere hvis jeg skulle tolket her. Hvordan kunne jeg gjort det på en respektfull måte? Spesielt når de leser opp fra papirene sine er tempoet høyt. Paragrafer og ledd i loven, og nyanser som gjelder spørsmål om overlagt handling. Sitater fra politirapporter. Henvisning til sidetall i rettsdokumentene. Det går fort. Når advokatene er ferdig med sitt skal den tiltalte forklare seg, og vitner føres frem.

Plutselig merker jeg en varm tone i dommerens stemme. Han bruker vanlige ord, lar dem få lov å snakke ut. Leder dem tilbake på rett spor hvis de skulle prate seg vekk. Det overrasker meg hvor vennlig han er, mot begge parter. Og det har sin virkning. De som vitner er alvorlig, men etterhvert løfter de hodet. Senker skuldrene, og får øyekontakt med dommeren. Denne delen av rettssaken burde ikke være vanskelig å tolke. Språket er dagligdags, de kaller en spade for en spade, og får tydelig frem hvem som gjør hva.

Når vitnene er ferdig trekker dommerne seg tilbake. De skal vurdere skyldspørsmålet, og eventuell straffeutmåling. Alle reiser seg. Etter en dag i retten er jeg mindre nervøs for å måtte tolke i denne settingen. Jeg har fått større tillit til rettssystemet, og en sterk følelse av at alle blir hørt. Kanskje jeg var heldig, kanskje dommeren hadde en god dag? Eller kanskje min frykt for rettsspråket har vært helt ubegrunnet. For meg har det hvert fall bare vært positivt.

Av: Wenche Iversen

Administratorprofil for Tolkeforbundets nettsider. Skriver sjelden noe som helst, og svært lite selvstendig. Alt jeg gjør har noen andre gjort. - Takk til de!

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord