Samarbeidskveld med Trondheim Døveforening

Samarbeidskveld med Trondheim Døveforening

Trøndelag regionlag + Trondheim Døveforening = sant

Vi hadde planlagt kvelden i lang tid, men var alle usikre på hva vi gikk til. Ville det komme noen? Ville folk være interesserte i temaet? Det burde de være, tenkte vi på forhånd, men kvelden før torsdagen kjente vil vel alle det litt i magen. Vi, Trøndelag regionlag hadde satt i stand en samarbeidskveld med Trondheim Døveforening. Spennende! Temaet for kvelden var samarbeid, før under og etter et tolkeoppdrag, og vi så for oss at i hvert fall noen måtte være interessert i det. Det var jo tross alt litt over 20 stykker som hadde sagt de skulle komme på Facebook-eventen vår. Men, vi tok feil. For det kom 80 personer. 80 personer. Det er mange personer. Så mange at det ikke var sitteplasser til alle i Døveforeninga sine lokaler i Klostergata denne kvelden. Det er kult det.

Kvelden startet med at leder av Trøndelag regionlag, Marte G. Hagen og Tore Solem, lederen av Trondheim Døveforening ønsket velkommen. Stemningen i rommet var allerede på dette tidspunktet lett og ledig, og folk satt om hverandre, studenter, tolker, tunghørte, døve, eldre og yngre. Folk smilte og så ut til å hygge seg. Takk og pris.

Charlotte Agerup som selv er døv hadde så et interessant innlegg om samarbeid i en tolket situasjon. Hennes påstand var: «Å bestille tolk er å bestille et samarbeidsprosjekt» (Hun har hatt innlegg for Regionlaget før med den samme tittelen, men ikke samme innhold. Sammendrag av det forrige innlegget hennes kan leses lengre tilbake i tid på Tolkeforbundet sin hjemmeside). Hun hadde fokus på både den hørselshemmede brukeren og på tolken gjennom hele innlegget. Hvem har ansvar for hva? Hva kan vi forvente at tolken gjør? Hva kan vi forvente at den hørselshemmede brukeren gjør? «Som hørselshemmet bruker kan jeg velge å stole på tolken og den taushetsplikten tolken har», sier Charlotte. «Jeg kan møte tolken før samarbeidsprosjektet starter og på denne måten ha tid til å formidle det jeg vil til tolken før selve tolkesituasjonen settes i gang. Jeg må ha parallelle samarbeid, både til tolken og den hørende part, f.eks en lege. Som hørselshemmet bruker må jeg formidle budskapet på en god måte. Kommunikasjon er dessverre ikke som et tv-apparat som en bare kan skifte kanal på når en vil. Kommunikasjon krever samarbeid på mange plan. For å få til god kommunikasjon og et godt samarbeid krever det at vi prater sammen. Vi må forberede hverandre på det som skal skje. Og det er begge sitt ansvar. Hun påpeker at begge må ha som et mål at tolkeopplevelsen skal bli god for begge parter, noe som krever at vi må være løsningsorienterte og samarbeidsvillige. Gjennom å dele informasjon med hverandre blir det lettere for begge parter, og det å ta seg tid til å snakke litt sammen før oppdraget starter kan også gjøre at det blir lettere å ta opp ting i etterkant av oppdraget. Et slikt samarbeid vil skape trygghet. Og trygghet trenger begge parter for å gjøre det beste i situasjonen.»

Trygghet var også noe som gikk igjen i gruppediskusjonene etter en lang og god kaffepause. Gruppene var godt blandet med døve og tolker i alle aldre, studenter fra både andre og tredjeklasse. Diskusjonene gikk livlig for seg på alle bord, og alle hadde mulighet til å uttale seg om det de ville innenfor temaet samarbeid. Charlotte presenterte i sitt foredrag noen åpne caser man kunne diskutere i gruppene. I casene hadde både tolk og hørselshemmet noe å bidra med både i forkant, underveis og i ettertid av situasjonen som ble tolket. Hvem sitt ansvar er det å stoppe i en situasjon? Hvordan kan tolkebruker være tygg i sin presentasjon når den ene tolken er nervøs og må stoppe tolkebruker flere ganger? Mange gode refleksjoner og mange gode svar.

På spørsmålet «Hva er en god tolk for deg?» svarte mange: en god tolk er en som jeg er trygg på. En god tolk kommer presis, og gjerne litt før oppdraget starter. På denne måten er jeg trygg på at tolken er tilstede når situasjonen starter. En god tolk tilpasser språket slik at jeg forstår. En god tolk er forberedt. En god tolk kan fagområdet det prates om. En god tolk er ikke god til alt, alle har sine styrker på noen områder og svakheter på andre.

Hvordan kan vi så samarbeide slik at situasjonen blir god for begge parter? Mye godt samarbeid kan starte allerede ved bestillingen av tolk. Her legges grunnlaget for hvilken tolk som blir satt på, èn eller to, med utgangspunkt i hvem som er ledig, men også deres kompetanse vil bli vektlagt for at akkurat den tolken skal tolke det oppdraget. Er bestillingen utfyllende med mye informasjon kan tolkeformidlingen «matche» riktig tolk til oppdraget, og tolken kan innhente informasjon i forkant og forberede seg. Ved å være godt forberedt har tolken mulighet til å gjøre en langt bedre jobb enn å stille uforberedt. Men, for å være forberedt må altså tolken vite hva han/hun skal forberede seg til og på. Som hørselshemmet bruker kan en på en måte skreddersy oppdraget fra start. Dette var også noe som Charlotte dro frem som viktig. Det er begge parters ansvar at tolken stiller forberedt. Underveis kan vi sjekke med hverandre at begge henger med i situasjonen. Vi kan underkommunisere, som Charlotte kaller det. I etterkant av oppdraget er drømmesituasjonen at vi alltid har tid til å prate med hverandre, diskutere, ta opp ting som fungerte bra og ikke så bra. Evaluere, rett og slett. På denne måten kan vi gjøre hverandre god. Gjøre hverandre bedre.

Denne kvelden var et godt utgangspunkt for et tettere samarbeid mellom tolk og tolkebruker. Det var godt å få en arena å diskutere tolking, og en mulighet til å samsnakke om hva vi mener er viktig, begge parter. Det er artig å høre tilbakemeldinger fra kollegaer som i tiden etter kvelden har vært på oppdrag hvor de har møtt døve som skrøt av kvelden og som syns det var lærerikt. Det er artig å høre hvor glade vi tolkene som var der er for at vi jobber i et slikt miljø der en slik kveld er mulig å få til. Vi sitter igjen med en følelse at alle var positive til kvelden og at alle også er positive til å gjøre sitt for å bedre samarbeidet slik at tolkesituasjoner blir enda bedre i framtiden. Og det lover jo godt. Samarbeid er tingen. Å bestille tolk er å bestille et samarbeidsprosjekt.

Bergensjente i Trondheim. Jobbar 80% på NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag som tolk og 20% som timelærar på HiST. Sit i styret i Trøndelag regionlag og tar ansvar for nynorskkvota frå Trøndelag ;)

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord