Att tolka mellan två språk i två olika modaliteter

Siste foredragsholder på programmet denne lørdagen var Anna-Lena Nilsson. Hun skulle ha to foredrag, begge holdt på tegnspråk, så det ble stemmetolket til oss nordmenn. Med forbehold om at vi har forstått svensken riktig, så kommer referater fra hennes foredrag her.

Aktuelle stikkord for første foredrag er: tolkens rolle og viktigheten av å beherske begge arbeidsspråkene sine og hvordan er informasjonen «pakket inn» i de ulike språkmodalitetene.

Med ulike modaliteter menes at talespråk er auditiv og vokal, mens tegnspråk er visuelt og gestuelt. Hva innebærer det, å tolke mellom to språk som i tillegg er ulike i modalitet?

I dette kommer også tolkens rolle, som har en dobbel funksjon: en skal snakke på andres vegne, og lytte på andres vegne. Det må også tas i betraktning at det ikke bare foregår på andres vegne, men disse andre har også andre yrker, annen kunnskap og status, samt andre interesser, som også må inn i tolkingen.

Det er mye informasjon som skal formidles i tolking. Budskapets innhold er primærinformasjonen, mens sekundært får vi bakgrunnsinformasjon, talerstil, form og struktur i kildeteksten, informasjon om taleren m.m. I tillegg til at man fremdeles må tenke over de ulike modalitetene dette presenteres i.

I tolking fra tegnspråk til talespråk er det en del informasjon som kommer frem i tegnspråket, som kan være uinteressant å få frem i talespråket. Tegnspråk bruker blant annet plassering i rommet, som ikke er nødvendig å få frem på tale. I tillegg bruker man ofte flere beskrivelser, som i mindre grad brukes i talespråket.

I tolking fra talespråk til tegnspråk brukes ofte konseptuelle metaforer, som ikke må blandes med språklige metaforer. I tegnspråkteksten kan tolken gjerne legge til noen detaljer, som ikke påvirker oversettelsen i noen grad, men som gir mer mening for mottakeren. Blant annet den konseptuelle metaforen «mer-er-opp». Der man bruker plassering av tegnene i tillegg til selve tegnene for å vise at f.eks. prisene stiger (tegnene utføres da i bevegelse oppover, der begynnelsen er utgangspunktet, og toppen er endepunktet).

Flere konseptuelle metaforer som brukes: «mindre-er-ned», «forskjell-mellom-er-avstand-mellom», «tid-er-i-bevegelse». Alle disse konseptuelle metaforene ble bedre forklart ved at hun viste noen filmer, der vi «analyserte» bevegelsene, og på den måten fikk en litt bedre forståelse av hva det betydde.

Uansett, poenget hun ville frem til var at tolking ikke er (helt) umulig, det krever en del kunnskap og analyse, og den kan bli bedre dersom man virkelig lærer seg språkene man tolker mellom, og man får forberede seg.

Siden det neste på programmet var en pause, tar vi også en pause her, og satser på at vi holder på oppmerksomheten til siste foredrag – Meningsskapande och mottagaranpassning – blir referert fra i neste post!

Tolk i Rogaland, og styremedlem i Sørvestlandet regionlag. Utdannet ved HiST i 2011.

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord