Meningsskapande och mottagaranpassning

Aktuelle stikkord for siste foredrag: to perspektiv på språk og kommunikasjon, dialogisk og monologisk, tekst og kontekst, kontekstualisering, tolking=dobbel kontekstualisering, to perspektiv på tolkerollen, hvordan tolker påvirker, og å lykkes med å gjøre talerens mål til vårt mål.

Med et monologisk syn på språk og kommunikasjon menes at det finnes en egentlig mening i teksten/ordene, altså at ordene har en betydning. Dialogisk syn innebærer at en ytring ikke betyr noe uten en konteks, altså at vi gir ordene en betydning, og at det skjer i et samspill mellom den som snakker og den som hører på – kontekstualisering. En hver som lytter skaper sin egen betydning, og taleren tilpasser ytringen avhengig av sin oppfatning av taleren.

Videre kom hun inn på teori fra Svennevig, som er godt kjent blant oss norske tolker. Tekst og kontekst, og de tre ulike konteksttypene: tekstuell kontekst, situasjons- og kulturkontekst. Situasjonskontekst innebærer det som er i situasjonen der og da, og hva meningen med situasjonen er, for eksempel camilla(pasient) vil undersøke seg, og drar til legen Anna, mens en kulturkontekst handler om det som er typisk for et slikt besøk, for eksempel lege/pasient – legebesøk/konsultasjon.

Kontekstualisering handler om at man må ta hensyn til både det sosiale og det kulturelle aspektet i en samtale – hva er situasjonen? Hvem er deltakerne? osv. Med en tolk inne i bildet vil dette «dobles»: taleren formulerer sitt budskap ut fra situasjon og mottaker, tolken får sin oppfatning av budskapet, og formulerer deretter en gjengivning på målspråket ut fra sin egen oppfatning av situasjon og mottaker. Det blir flere eventuelle feilkilder her: tolkens forståelse av budskapet, kunnskap om situasjonen og kontekstualisering, og hvordan det skal gjengives til målspråket.

Disse synene vi har på språk og kommunikasjon er også tilstede når det gjelder tolkens rolle. Før i tiden var et mer monologisk syn, der tolken skulle finne den egentlige betydningen i tegnene/ordene, overføre den «egentlige» betydningen så ekvivalent som mulig, ikke påvirke budskapet og ikke delta i situasjonen. Mer nye måter å tenke på tolkerollen på er at tolken skal gå ut fra hvordan aktørene oppfatter situasjonen, tolke på en slik måte at ytringen på et språk blir formidlet med samme betydning til et annet språk (ikke like mye fokus på den «egentlige» betydningen), og være bevisst sin påvirkningskraft til både situasjon og budskap og prøve å minimere påvirkningen på situasjonen.

Med andre ord – jo bedre de vi tolker mellom kjenner hverandre, jo oftere de møtes og jo mer de har felles, desto verre blir det for tolkene å kontekstualisere riktig. For å kunne lykkes i å gjøre talerens mål til vårt eget, så er det viktig at man for eksempel tolker i samme situasjon flere ganger, har gode allmennkunnskaper, beherske begge språkene godt, og har god kunnskap til det aktuelle temaet og situasjonen. Og sist, men ikke minst, at man bruker det man kan av forberedelse.

Vi er veldig glade for å ha fått muligheten til å overvære alle foredragene, og for opplevelsen med å få være tolkebrukere. Det i seg selv har vært en lærerik opplevelse, og det å få kjenne på kroppen hva det vil si å måtte få innlegg oversatt. Begge var vi veldig slitne etter helgen, og nå ser vi frem til avviklingen av vårt eget landsmøte den 18. og 19. april.

Tolk i Rogaland, og styremedlem i Sørvestlandet regionlag. Utdannet ved HiST i 2011.

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord