Frilanstolkens økonomiske utfordringer

Frilanstolkens økonomiske utfordringer

Torsdag 23. april samlet Østlandet regionlag en gjeng tolker for fagkveld med tema økonomi. Nytt for kvelden var at vi koblet til Trøndelag regionlag via Skype, så tolkene der også hadde mulighet til å få med seg foredraget, og komme med innspill. Dette viste seg å fungere fint! Fagkvelden ble holdt på relativt kort varsel og vi vil derfor oppsummere en del av foredraget som ble holdt, slik at vi deler all denne nyttige informasjonen med de som ikke hadde mulighet til å komme.

Regionlaget inviterte Marit Eriksen som til daglig jobber på samordnet frilansområde på Tolketjenesten til å holde et foredrag for oss om tolkers økonomiske utfordringer. Etter mange år i yrket som frilanstolk og med et stort engasjement spesielt for frilanstolkers økonomi, har Marit blitt kjent for å dele nyttige økonomitips med sine kollegaer. Vi ønsket å høre hennes meninger og få noen tips om dette temaet, noe vi tror både interesserer og frustrerer mange tolker i deres hverdag.

 

En av de største økonomiske fellene å havne i som frilanstolk, er i følge Marit, «pensjonsfellen». Hvis vi tenker oss et liv som pensjonister i ca 30 år etter fylte 67, og håper at vi iallfall i de første 15 årene vil være i god form. Da ønsker vi vel ikke ha en lavere inntekt å rutte med? Dette er viktig å tenke på allerede fra 20 års alderen, selv om det kan virke uhåndgripelig og langt frem i tid.

Reglene for pensjon avhenger av når man er født, om du er født før 1953, mellom 1954 og 1962, eller i 1963 eller senere. Siden alle tilstede var født etter 1963 tok Marit utgangspunkt i dette videre i innlegget om pensjon.

Alle lønnstakere i Norge vil igjennom folketrygden tjene seg opp en alderspensjonsbeholdning. Dette tilsvarer 18,1 % av årslønnen din hvert år fra 17 (13 år fra 2010) – 75år. Beholdningen justeres med lønnsveksten i samfunnet vårt hvert år. Er du fast ansatt er arbeidsgiveren din pålagt å ha tjenestepensjonsordning, hvor mye avhenger av arbeidsgiveren, men det er et minimum på 2 % av lønnen din. Dette vil samordnes med pensjonen fra folketrygden din. Er du derimot frilanstolk, så er det kun beholdningen fra folketrygden som er grunnlag for hva slags inntekt du vil få som pensjonist.

Marit viste oss videre to eksempler på hvordan en frilanstolks pensjon kan se ut om vi ikke sparer i tillegg selv. Marit presiserte at dette ikke er noen fasit, og eksemplene viser en frilanstolk som kun jobber som tolk hele sitt yrkesaktive liv, satt i eksemplene til 40 år. Kort fortalt viste hun oss at hvis vi tjener 400 000 hvert år, jobber i 40 år og tar ut full pensjon fra 67 år, vil vi ha en brutto inntekt, altså før skatt, 15970 kr i måneden. Dette er faktisk bare litt mer en garantipensjonen (tidligere kalt minstepensjonen) vi har i Norge. Tjener du mer vil du få høyere pensjon, men Marit viste oss også et eksempel på at det ikke bare er å tjene så mye som mulig heller. For tjener du over 7,1 G i året, som nå ligger på 627 427 kr, vil det ikke bli spart noe mer for deg. Dette er nemlig maksgrensen for hva folketrygden sparer 18,1 % fra. Det vil si at om du tjener dette eller uansett hvor mye mer du tjener så vil du med de samme prinsippene som forrige eksempel få 23 000 kr brutto hver måned som pensjonist.

For å ha mer å rutte med, og slippe å legge om livet helt som pensjonist, er vi nødt til å spare på egenhånd. Verken Marit eller noen andre kan si akkurat hvordan du skal gjøre det, men gode ordninger kan være for eksempel sparing i fond, nedbetaling på boliglån (særlig i disse tider, hvor renta er lav), og sparing i bank (med den lave bankrenten vi har i dag er ikke sparing i bank noe sjakktrekk). Det finnes selvstendige rådgivere som presentere de ulike mulighetene for deg, men du blir nødt til å velge selv. Det viktigste er uansett å sparer slik at du sikrer deg en god nok inntekt som pensjonist. På nav.no kan du sjekke pensjonssparingsbeholdningen din og bergene din fremtidige alderspensjon.

En annen potensiell skummel felle for frilanstolker er sykepenger. Det er Lov om folketrygd som regulerer sykepengeordninger. Hvis du som frilanstolk blir syk, vil du ikke få penger i arbeidsgiverperioden, som er de 16 første kalenderdagene du er syk. Det finnes forsikringer for å dekke disse dagene, men de koster gjerne 4,5 % av lønnen din, og hvis du stort sett er frisk og lite syk, vil det si at du betaler mye og får lite igjen. Marits tips er heller å spare seg opp en buffer til dette selv. Selv pleide hun som frilans å spare 1,5% av lønnen sin slik at hun klarte seg hvis hun eventuelt ble syk.

En viktig ting Marit nettopp er blitt oppmerksom på er at etter § 8-2 i Lov om folketrygd så må vi jobbe fullt i minst 4 uker før vi blir sykemeldt for å ha rett på sykepenger i perioden etter arbeidsgiverperioden. I praksis betyr dette at hvis frilansere tar seg ferie og blir sykemeldt kan de risikerer å ikke få sykepenger i det hele tatt. Reglene er nok ikke laget slik for å ramme frilansere som gruppe, men dette kan ha fatale konsekvenser for frilansere som blir rammet av sykdom eller skader. Hvis dette skal endres må vi få det opp på departementsnivå, og under foredraget lovet en representant fra Tolkeforbundets forbundsstyret at de skal se på saken.

Som frilans er du ikke forsikret mens du er på jobb, slik som fast ansatte er. Det betyr at du vil ikke få noen erstatning av arbeidsgiver hvis du skader deg mens du jobber. Det er derfor viktig å ha en god privat forsikring. Hvis du har reiseforsikring bør du sjekke at denne også dekker jobbreiser. Marit sier at det vil være vanskelig å få arbeidsgiveren vår til å dekke dette, men at vi burde jobbe for å få kostnaden ved en slik forsikring bakt inn i tolkesatsen vår.

Når det gjelder selvangivelsen og skatt forteller Marit at frilanstolker automatisk får tildelt tabellkort i forbindelse med skatt, det gjør de fleste arbeidstakere i Norge. Når Nav bruker dette tabellkortet vil de automatisk bruke prosenttrekket på del to, som tradisjonelt er ment for biarbeidsgiver. Dette fordi tolkene som gruppe er lagt inn i systemet med prosenttrekk, grunnet store variable månedsutbetalinger. Dette kan være en fin måte å spare penger, til for eksempel feriepenger, siden denne prosenten er høyere enn vi er skattepliktige, og renta her ikke er spesielt dårligere enn å ha pengene i banken.

Ønsker vi derimot å forandre prosenttrekket, så kan vi det. Ønsker du en høyere fast prosent kan du be honoraravdelingen på Tolketjenesten om det. Dette må bes om hvert år. Vi har også mulighet til å bytte fra tabellkort til prosentkort. Dette gjøres på skatteetaten.no. Prosentsatsen du får da vil bli automatisk regnet ut fra inntektsgrunnlaget fra i fjor. Du har også mulighet til selv å tilpasse prosentsatsen i forhold til det du forventer å tjene i år. Og husk å sjekke lønnslipper eller skatteetaten at skattetrekket ditt er riktig.

Det kom spørsmål fra salen om det å være selvstendig næringsdrivende. På dette punktet mener Marit at det å bli selvstendig næringsdrivende kan koste deg mye jobb og utgifter, uten at du nødvendigvis vil få noe særlig tilbake. Isteden kan alle skattebetalere kreve å bytte ut minstefradraget med faktiske utgifter. Det betyr at hvis du mener at du i løpet av et år har større utgifter i forbindelse med jobb enn minstefradraget, som for eksempel ved kjøp av mye utstyr til jobb, reiser med jobben til for eksempel Efsli og Nordisk, så kan du bruker kvitteringer fra dette og få fradrag for det istedenfor minstefradraget. Men du må nok over 70 000-80 000 kr før det vil lønne seg.

Av Marits foredrag er det ikke vanskelig å se at rettighetene for frilanstolkene er få, og langt fra gode nok. Måten vi kan jobbe for bedre rettigheter er gjennom fagforeningene våre. Vi er nødt til å organisere oss, nødt til å samle oss for å bedre ordningene våre. Det er ikke gjort i en håndvending, det er ingen som får rettighetene servert i fanget. Vi har foreløpig ikke greid å samle oss godt nok. Et nøkkelord i denne sammenhengen er tålmodighet. Vi er et ungt yrke, en relativ liten gruppe og vi må la fagforeningene få tid til å bli kjent med oss og tid til å jobbe for oss. Å melde seg inn, for deretter å melde seg ut etter et halvt år har ingenting for seg. Men fagorganisasjonene har en eneste å oppgave og det er å jobbe for og ivareta arbeidstakeres rettigheter. Og det er igjennom dem vi kan endre på rettighetene og vilkårene våre. Andre yrkesgrupper har fått bedre vilkår og det kan vi også, hvis vi går sammen og organiserer oss.

 

Her kommer Marits tips til hva du som frilanstolk bør gjøre:

  • Lær deg statens reiseregulativ
  • Spar til pensjon
  • Spar opp penger for å dekke sykepenger for arbeidsgiver perioden, gjerne på en egen konto.
  • Sjekk at du har forsikring som dekker skader i arbeidstiden.
  • Sjekk at lønnslippen din stemmer. Forstår du den ikke så be noen fra for eksempel honorar om å lære deg å forstå den.
  • Organiser deg!

1 Comment

  1. Catsko - 30/01/2016, 14:52

    Ang forsikring. Jeg knuste foten på arbeid. Ansatt på tolketjenesten. Fikk ikke ett øre utbetalt i forsikring da de kranglet på at ulykken ikke skjedde på hjelpemiddelsentralen! De fleste oppdragene skjer jo der ? Så alle tolker bør vurdere sikkerheten ved å ta ett oppdrag. Er det risiko for at man kan skade seg under oppdraget, feks rafting, fjellturer o.a, sjekk på forhånd evt forsikring! Jeg fikk som sagt ingenting siden utflukten ikke skjedde på HMS!

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord