Behovet for endring er der, enten vi vil eller ikke

Behovet for endring er der, enten vi vil eller ikke

(denne artikkelen er en fortsettelse av gårdagens sak)

Hos andre yrkesgrupper er det såpass mange aktører, at dersom alle aktørene har egne etiske retningslinjer, så har ikke det den helt store betydningen for profesjonen som sådan. Men vår situasjon er at markedet i hovedsak er dominert av én aktør. Når nesten alle oppdrag formidles via den ene aktøren, og bortimot alle praktiserende tolker har en eller annen form for tilknytning til
denne aktøren, blir endringer hos denne aktøren også veldig førende for hvordan profesjonen utvikler seg.

Det ikke unaturlig at bedrifter ønsker seg retningslinjer som i større grad regulerer forholdet mellom bedriften og ansatte/oppdragstaker.

Men slik systemet er per i dag er tolkeyrket i en særstilling uten selvregulering. For profesjonen er dette en situasjon som er uheldig. Men slik er realiteten – og det må vi forholde oss til, enten vi liker det eller ikke.

Nav har sagt at de ønsker retningslinjer som skal gjelde for deres frilanstolker. Min vurdering er derfor at vi har to valg:

1) Vi venter på at Nav jobber fram egne etiske retningslinjer, og tar det derifra.
2) Vi er proaktive og lager en ny etisk standard, samtidig som at vi jobber for at Nav skal henvise til denne, heller enn å lage egne.

Første alternativ gjør at vi selv setter oss på sidelinjen i utviklingen av egen profesjon. Om 5 år, når «alle» uansett må følge Navs retningslinjer vil ikke Tolkeforbundets etiske retningslinjer lenger være relevante. Andre alternativ setter oss i det førersetet vi fortjener å sitte. Ja, dette er en prosess som er igangsatt på grunn av ytre krefter, men herifra og fremover er det vi selv som styrer kursen.

Nettopp for at prinsippet med å eie egen profesjon er så viktig, er det essensielt at vi setter i gang dette arbeidet. Dersom du folder hendene og sier deg fornøyd med dagens etiske retningslinjer, må du da være klar over at det snart vil komme et alternativ som skyver de eksisterende fullstendig til siden.

Jeg er trygg på at den prosessen vi har kjørt fram til dette har gått riktig for seg. Uansett er veien fram til her uviktig i det lange løp. Hovedpoenget er at vi kommer i mål med en ny etisk standard, og at vi klarer å selge inn denne til Nav slik at de henviser til denne i avtaleverket sitt. Jeg har ikke inntrykk av profesjonen og Nav er uenige om hva som er en god tolk. Derfor føler jeg meg sikker på at den etiske standarden vi som profesjon jobber fram, er enkel å selge inn.

Dagens etiske retningslinjer har vært en stø klippe gjennom mange år. Samtidig ser vi at tiden har tatt den igjen. Jeg håper på en ny etisk standard som går mer i detalj hva som er rett og galt. I USA har de en “Code of conduct” jeg synes på en fin måte forklarer hva en tolk er, og hvordan den jobber der borte. Det er nok forskjellig fra tolkerollen her hjemme, og er derfor ikke direkte overførbart, men vises hvordan noe slikt kan gjennomføres.

Anna-Lena Nilsson sa det så godt på jubileumskonferansen til tolkeutdanningen i Trondheim for ett år siden: «En rolle man alltid må gå ut av, kan umulig være en god rolle».

Som leder av Tolkeforbundet er jeg stolt av det vi nå har kommet fram til. Arbeidet hos Nav med å lage egne retningslinjer for frilanstolker er satt i bero i påvente av vårt arbeid. Se framover – dette blir spennede.

PS: Så fremt ikke annet er sagt, så er “Nav”, en henvisning til den delen av Nav ansatte- og frilanstolker er tilknyttet. Når jeg snakker om tolker, så mener jeg tolker for hørselshemmede, døve og døvblinde. Rett på talespråktolk er ikke hjemlet i folketrygden og derfor litt på siden av det Tolkeforbundet jobber med. Det vil komme tydelig fram den dagen det blir snakk om “tolker” i videre forstand.

Tidligere leder i Forbundsstyret 15-16. Nestleder 13-15. Bosatt i Trøndelag. Klikk her for å sende meg en epost!

Leave a Reply

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord